Da jeg vinkede og sagde 'Farvel alle sammen, i må ha' det godt' stak det i mit hjerte. Nu forsvandt det hele lige så stille bag mig, min hverdag de sidste mange,mange år. Mit trejde hjem, mit anden mor, min back-up. Og sige farvel til selve stedet havde jeg gjort for længst, men menneskerne.. Det var der smerten sad. De mennesker man havde delt alt med de sidste 3 år, hver dag, hver en uge og de tre år. Av.. men en ting ved jeg, han trves nu. Han er glad, han står pænt og når han er glad, så er jeg glad. Venner og veninder, i vil savnes, i vil tænkes på, men mindst, men ikke mest vil i huskes <3
foraltid.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar